Velkommen til pyralidinfo!

 

Denne siden er for alle, både produsenter, gartnere, hobbydyrkere, butikker og bønder. Her vil du finne info om den pågående saken med pyralider i gjødselprodukter, den nyeste informasjonen, forskning og noen råd om du er rammet.

 

Fakta om pyralider

 

●  Pyralider er en samlebetegnelse for klopyralid, aminopyralid og pikloram. Dette er stoffer som brukes som sprøytemidler mot ugress i landbruket. En milliarddel (μg/kg) er nok til at skaden kan oppstå. 

● Stoffene er svært selektive. De kontrollerer mange ugress uten å skade korn og andre gressarter. Klopyralid skader ikke korsblomstrede vekster og er i Norge i bruk i mais og ulike kål- og oljevekster, samt i korn, eng og grøntanlegg.

● Når pyralidene spres i åkeren, dreper de ikke bare ugresset. De tas også opp av de dyrkede vekstene, som korn, gress og raps. Dette blir så til dyrefôr, og dyrenes avføring blir til gjødsel og jord som brukes av både bønder og hobbydyrkere.

● Pyralider kan havne i all gjødsel og jord dersom råstoffene til disse produktene tidligere er behandlet med ugressmiddelet. Pyralider brytes sent ned og kan forbli i jorden i flere år, enda lenger i korn.
● Spesielt følsomme er søtvierfamilien (tomater, chili, paprika, poteter), belgfrukter (erter, bønner og kløver) og kurvblomstrede arter (georginer, asters, jordskokk). 


På denne måten havner pyralider både fôr og gjødsel, forgifter kretsløpene og truer dermed en bærekraftig sirkulær bioøkonomi. 

Hvordan kjenne igjen en pyralidskade

Dette er symtomene, noen får alle mens noen får bare ett:

• Ny vekst, toppskudd og sideskudd, krøller og vrir bladene.

• Den nye veksten kan også vokse veldig, og blir lang og tynn. Dette kan ligne lysmangel, men kommer gjerne sammen med korketrekkerkrøller i toppen.

• De bladene som allerede er utviklet, forblir uendret. Planten ser derfor skadet ut bare i toppen.

• Deformerte vekstpunkter, der skuddet avsluttes med en klump, og slutter helt å vokse.

• Blader kan bli vridde og få frynsete kanter.

• Spirer kan stoppe å vokse etter frøbladene er kommet, slik at det aldri kommer flere blader.

• Fruktsetting kan bli dårlig. Det er også meldt om frukter nesten uten frø.

FOR har utarbeidet en guide til hvordan du kan kjenne igjen pyralidskade på forskjellige planter. 

Rammet? Hva gjør du nå?

Du kan forsøke å bytte jord, da det lagrer seg giftstoff i jorden. Om skadene ikke er for store, kan det hende ny vekst viser seg å bli normal. Men det kan og være at du får mindre eller ingen avling. Forskernes erfaring er at det ofte ikke er bryet verdt å dyrke videre på disse plantene.

 

Kan fruktene spises?

Det er det ikke enighet om, og kunnskapen er for liten rundt dette til at jeg vil svare ja på det. Les mer under punktet "Pyralider, helse og miljø" lenger ned på siden.

 

Tror du at dine planter kan være utsatt for dette? Legg igjen en melding via kontaktskjemaet på denne siden, eller send en mail!

 

Send en mail til Mattilsynet, de er de eneste som faktisk har myndighet til å gjøre noe med dette problemet. Legg ved bilder av skader. Lurt å ta med "pyralid" i emnefeltet:

 

Og viktigst av alt: Klag i butikken!

Dyrkningstest

Om du vil være sikker på at jorden eller gjødselen du planlegger å bruke er trygg, kan du gjøre en dyrkningstest.

– Så bønner i flere potter, i den gjødslete jorden du har tenkt å bruke.

Om du skal bruke noe flytende sår du i en jord som er sikker, og vanner du som det står på flasken.
La gjerne 1 potte være bare med jord og uten gjødsel, som en kontroll. Pass på at det ikke kommer gjødsel på kontrollplantene.

– Etter noen dager eller uker vil du se at bladene krøller seg om det er pyralider.

Du kan også bruke rødkløver eller  småplanter av tomat for å gjøre denne testen.

 

Det grønne skafferi har laget en video om hvordan:

Kort om problemet

Hvor kommer det fra?

Klopyralid, aminopyralid og pikloram kan finnes i organisk gjødsel, dvs. gjødsel som er basert på plantekompost eller husdyrmøkk. Disse kan være basert på vinasse, et restprodukt etter sukkerproduksjon.

Det er også bekreftet funn i både hest-, ku-, sau- og hønsemøkk fra konvensjonelt fôrede dyr. Dette skyldes at sprøytemiddelet kan brukes i både gress, mais og korn, og slik havner i fôr og strø.

Derfor kan det dukke opp i jordblandinger, kompost, møkk og pellets også.

 

Her er det viktig å være obs på at det tidligere ble antatt at problemet kun finnes i gjødsel merket økologisk. Det er ikke lenger tilfellet, siden pyralider nå finnes i hele kretsløpet, og like gjerne dukker opp i møkk rett fra stall og fjøs hos konvensjonelle produsenter.

 

Hvordan planter reagerer på giften avhenger av flere ting. Hva slags plante det er. Hvor mye vann de drikker, hvor sterk gjødselkonsentrasjon de får, på hvilket stadie av vekst de er og hvor lenge de har fått dette er avgjørende. Men det er også variasjoner i toleranse fra sort til sort, slik at bare noen sorter planter kan få skader selv om alle har fått lik behandling.

 

Nedbrytning av pyralider foregår i stor utstrekning av mikroorganismer i jorden. Men også jordtemperatur og fuktighet har innvirkning, nedbrytningen øker med temperaturen. 

Liste over sensitive vekster

Listen er hentet fra FORs rapport i 2022, og viser hvilke nivåer av pyralider noen utvalgte planter tåler. 

 

Sikre produkter

Mange spør om det finnes en liste over trygge produkter. Dessverre gjør det ikke det. Det skyldes at så lenge situasjonen er så uavklart og stoffene dukker opp stadig nye steder, ønsker jeg ikke å anbefale noe.

 

Det er også vanskelig å teste for disse stoffene, og det vil si at laboratoriet kanskje ikke vil få utslag på testen, selv om det kan vises skader ved dyrking.

 

I tillegg må det også tas hensyn til stoffenes lange nedbrytningstid. Både aminopyralid og picloram kan ha over 500 dagers halveringstid, litt avhengig av forhold. Det betyr at det er stor fare for en opphopning av stoffene i jorden, slik at det kanskje ikke blir synlige skader før etter flere år.

 

Så det eneste rådet jeg kan gi, er å styre unna alle former for organisk gjødsel til denne situasjonen er avklart. Dette gjelder flytende gjødsel, men også kompostprodukter og pellets.

 

Den siste tiden har flere av leverandørene selv sagt at så lenge disse stoffene er godkjente til bruk, har de ingen mulighet til å garantere giftfrie produkter. Rett og slett fordi det kan dukke opp hvor som helst i organiske råstoff (planterester og urin og avføring fra dyr).

Så hva kan vi gjøre?

Som enkeltpersoner er det ikke så mye å gjøre. Men samlet har vi forbrukermakt. Vi må spørre i butikken om produktene er testet, og la være å kjøpe om det ikke kan legges frem en test som viser at det er testet for pyralider. Det er ikke nok at butikken sier det ikke er gift i produktet, mange butikker aner enda ikke hva dette går ut på.

 

Om du henter møkk privat fra stall osv, må du spørre om dyrene er foret på garantert usprøytet for. De fleste kjøper konvensjonelt fôr og strø, og dette kan være sprøytet. Det er ikke alltid bonden vet hva importert fôr og strø er sprøytet med heller, siden dette ikke har vært et kjent problem. 

 

Om du bruker gullvann (utspedd urin) som gjødsel, vær klar over at de pyralidene du får i deg om du spiser konvensjonelt dyrket mat, kommer ut igjen i urin og avføring. Vurder derfor om det kan være lurt å bruke økologiske (usprøytede) produkter i ditt eget kosthold, særlig sukker og korn som sprøytes mest med disse stoffene. Slik unngår du pyralider i kosten. Vær obs på at godkjente økologiske produkter skal være merket med Debio-merket.

 

Snakk med folk! Fortell om saken til hagefolk, til miljøvernere, til politikere, bønder, journalister, de som jobber i butikkene -over alt! Den eneste måten å stoppe dette på er et forbud i EU. Og skal vi få til det må folk vite om saken!

Pyralider, helse og miljø

Det finnes en rekke studier som har undersøkt pyralidenes virkning på miljø og helse. De fleste konkluderer med at påvirkningen på mennesker er lav til middels. Pyralider er ikke akutt giftige for mennesker, og klopyralid lagres trolig ikke i kroppen. Derimot er det stilt spørsmålstegn ved aminopyralid og bioakkumulering.

Når det gjelder effekten på reproduksjon, er det ikke helt klarlagt for klopyralid og pikloram, men aminopyralid blir vurdert som uten negativ virkning. Men dessverre er forskningen mangelfull og heller ikke konsekvent.

Pyralid passerer i stor grad uendret gjennom kroppen på pattedyr og utsondres gjennom urin og avføring. (Kilde: FORs rapport fra 2021)

 

De økologiske risikofaktorene med pyralider, dreier seg hovedsaklig om skader på vekster ved vindavdrift ved sprøyting i felt, og avrenning til vassdrag. Samtlige pyralider er svært mobile, og risikoen for lekasje til grunnvann regnes som stor. Klopyralid og picloram anses som persistente i jord og vann, mens aminopyralid regnes som persistent i jord men ikke overflatevann.

Alle pyralidene regnes som middels giftig for vannlevende organismer, men det stilles spørsmål rundt denne vurderingen. Testen er gjort med vannplanten Lemna ssp. som er en enfrøbladet plante, og disse regnes som tolerante for pyralider. Det kan derfor være misvisende tester rundt påvirkning i vann. Det er funnet klopyralid i både overflatevann og grunnvann flere steder i Sverige. Dessverre har jeg ikke fått tilgang til tall for Norge.

 

Klopyralid brytes heller ikke ned ved pasturisering, baking, koking eller sterilisering. Det vil si at det ikke bare kommer i fôret til dyr, men også i brødet vi spiser selv. (Kilde: FORs rapport fra 2021)